Kreft er en skummel sykdom!

                       

              

Ordet Kreft forbinder mange med døden! Det er et tabu ord, et skummelt ord! Et ord det er vanskelig å snakke om, sykdommen kreft lever liksom sitt eget liv! Den har så stor makt over et menneske, man blir redd, bekymret og tror med engang at nå er tiden inne for å dø! Men nå finnes det så brae behandlinger mot mange krefttyper i Norge idag, takk og pris for det!

Alle venninnene og kameratene våre stilte opp og støttet oss i begynnelsen når diagnosen var et faktum og den store, tøffe behandlingen sto for tur. Da kunne "alle" passe barna,de kjøpte med noe godt å spise og vi kunne sitte å prate i timesvis, de ringte og sendte meldinger om hvordan dagen var, og hvordan formen til mannen min var. 

Men Hvor er de nå? Hvorfor har de trekt seg tilbake? Han er ikke ferdig med behandlingen enda , ikke i full jobb heller og ikke i 100% form, kanskje han aldri kommer tilbake i full jobb igjen pga. senskader ette så lang cellegiftbehandling! Jeg sliter med det, og trenger mine venninner i hverdagen. Det er tungt å svelge både for han og meg som står han nærmest. Tenker de på det? Eller tror alle at nå er alt bra og alt er som før igjen....Eller er de for redd for å spørre? Fordi kreft er en skummel sykdom... De er vel redde for å få et negativt svar, redde for å snakke om kreft. Men kreft kan ramme alle,  rammer 1 av 3 og det er blitt en stor folkesykdom! 

Ikke vær redd for snakke om denne sykdommen, det gjør godt for de involverte,

plutselig er du rammet selv. Og det tar tid!

Mannen min er nå kreftfri!

 

 

Sjalu på de friske

                                              

                 
Innimellom får jeg fæle, stygge tanker ,synes litt synd på meg selv, føler meg så liten. Synes jeg selv fortjener et bedre liv, et normalt liv som alle andre. Synes til tider st sykdommen til mannen min blir så tung å bære! Selv om jeg er en lykkelig kone og mamma.

Har jeg noen grunn til å være sjalu på de friske? Har alle andre et bedre liv enn meg/oss? Er det bare vi som går igjennom et krefthelvete? Går alle andre gjennom livet uten bekymringer, sykdom ,sorg og motgang? Nei, det tror jeg ikke. Alle har sitt og strev med. 

Men det er vanskelig og tenke på det når du selv står oppi en sorg selv. Man blir litt egoistisk, føler seg så alene ,livet føles så vanskelig, så skummelt og sårbart, hvordan vil morgendagen bli?

Min medisin for å overleve hverdagen er self. mine tre hjerteknuserne-uten tvil! Men utenom dem har jeg et stort behov for å forny meg! Helst kjøpe meg noe eksklusivt og dyrt. Jeg elsker å gå i butikker, helst alene, da kan jeg fantasere, drømme meg bort og hvis jeg kommer over noe veldig pent og dyrt, da er det plutselig mitt. Da får det koste hva det koste vil. Det gjør meg glad -ikke for å imponere andre men for å føle meg bra. Føle meg som en sofistikert kvinne.Føle meg hel. Føle meg som verdens heldigste kvinne!

Disse to er jeg veldig stolte av.

                                                         

 

 

Livet som mor til "4"



                             

          Så var det fredag igjen og som mor til tre gutter føler jeg meg den heldigste i verden ,ja det er jeg! Tre gutter+ En stor en krever sitt,men det blir lite tid til seg selv-med andre ord! Men helg blir det likevel, har ikke villet være foruten! Våren er rett rundt hjørnet, fuglene kvitrer og sola varmer godt i kinnenene.  Men du store for en livsglede barna viser, tenk å være så bekymringsfri, tenk om vi voksne også kunna vært slik! Tatt livet som en lek. Barna gir meg positiv energi og det jo så enkelt og si fordi vi er så uendelige glade i barna våre og mannen/kona/familien som står oss så nær. Men humøret mitt svinger veldig fort fra latter til gråt -fra gladtove til den deprimerte kona fordi far sliter med sitt. Og det er klart det preger meg, jeg er ikke følelsesløs heller. Men Nå er det bare 5-6 uker igjen av den intensive behandlingen, heldigvis, vi begynner og se lyset i tunellen ,det er påtide at vi kan begynne å leve "normalt igjen" 

God helg til dere alle!

 

                                    


                                                    

Adams matkasse har forenklet hverdagen vår!

                     

Adams matkasse på døra er verd hver eneste krone! Adams sine menyer er konge! Jeg anbefaler Adams matkasse Ekspress.

 Forde vi sliter med kreftsykdom midt i småbarnstiden så tenkte vi og prøve Adams matkasse levert på døra. Ikke forde jeg ikke gidder og kjøpe inn eller lage maidag selv. Men for å lette hverdagen vår! Var noe skeptisk i begynnelse, synes det var litt dyrt, var redd for store og vanskelige menyer og maten smakte sikkert ikke noe godt tenke jeg. Men skulle gi det et forsøk. Har prøvd det nå i flere måneder nå og vil ikke være foruten den dag idag. Vi er veldig fornøyd, barna liker også maten.
                     

Vi får sunne ,ferske og gode råvarer, pasta, frukt og grønnsaker, fisk og kjøtt.

Oversiktlige enkle og raske menyer og lite oppvask.

Finnes også som barnekassen.

 

                    

 

Mandag-den beste dagen i uka.

              

                        Endelig mandag!
Mandag har mange navn, Åh nei mandag igjen,værste dagen i uka, blåmandag osv. Jeg er motsatt, jeg elsker mandagene selv om helgene og samvær med ungene mine er det jeg setter aller høyest! Men etter en fin og hektisk helg med familien, hvor storguttene har deltatt i det ene og andre cupen,ofret hele meg for at guttene skal ha det bra og "far har ligget på sofaen " får jeg endelig tid til meg selv igjen. Endelig kan jeg puste ut,endelig kan jeg være "meg selv" Jeg skal kose meg i mitt eget selskap med kaffe og ei god bok-når minstemann sover formiddagsduppen sin. Og drøm meg bort!

                                     

Det er noe i det utsagnet " ny uke, nye muligheter"

Jeg har lært meg og verdsette livet! 

 

 

Hvordan oppleve å se mannen sin bli nedbrutt av cellegift....



                                                    

Sitter med mange vonde tanker idag.Jeg har en tung dag,ser på mannen min at han har en dårlig dag- igjen. Følelser og tanker som kveler meg, han har tatt alt for mange cellegift kurer og tabletter nå  i snart 2 1/2 år, men er det nok til å bli frisk? Skulle han ha tatt mere medisiner? Jeg har sett og opplevd at min egen ektemann bare " forsvinne" og bli til en annen.Fra å være den flotte, pene og resursterke mannen min til å plutselig bli til et sårbart lite gråtende barn.-20 kg mindre, -Og avhengig av meg 24/7-fordi utmattelsen tok nesten livet av han og vi var bare i slutten av 30 åran... Jeg har grått meg tom mange ganger .Hvorfor skjer dette oss.Er det ikke da den beste tiden i livet...

 

                                                               

           Vår lange reise ser snart slutten, klart vi ser fram til det, vil jeg klare å slappe av, vil han bli kurert mot sykdommen? Vil jeg føle meg som kone og Tove og mamma igjen? Eller vil jeg kunne leve med angst resten av livet? Mine tanker slipper aldri taket! Opp og nedturer sier du, ene dagen satt jeg ved senga hans og stelte hans mange sår og heiv i han sobril og pinex forte for at han og jeg skulle få slappet av noen timer.Neste dag hadde jeg en bedre dag og bestilte meg en dyr designerveske fra nelly.com og  var superhappy - den væska fortjente jeg virkelig.Men hadde jeg "lov " til å tillate meg det. Så kom det ny dag og det var igjen klart for ny time på ST. Olav og nok en ny cellegiftkur sto for tur og igjen være vitne til å se mannen sin bli nedbrutt på nytt. Resten av ettermiddagen gikk med til å følge guttene på div. aktiviteter. Litt av noen roller!

                                                             

                                              

Livet er merkelig, livet er sårbart,livet er tøft, livet er herlig, 

 

livet smiler-jeg elsker livet!

 

Pårørende har også kreft!



  
Hei igjen.  

Psykiske tanker gir fysiske smerter. Angsten og redselen tok overhånd når mannen min Trond hadde mye smerter eller var i dårlig form-og det var ofte. Hadde han fått tilbakefall? Jeg måtte være der for han, jeg maktet ikke å jobbe, klarte det Ikke. Jeg var alltid tilstede når Trond hadde time på  St. Olav, enten fysisk eller psykisk. Men hva mine følelser og behov. De måtte jeg vente med!

Jeg ble nedstemt og redd. Det var vanskelig og ta seg av barna og være mentalt tilstede for dem. Jeg var høygravid! -Og engstelig for babyen i magen.Men ultralydundersøkelsen bekreftet at babyen hadde det bra!

Minstemann vokste til og det gjorde de to andre guttene også, Trond responderte bra på behandlingen. Livet så lysere ut.

Jeg ville strekke til både som mamma, husmor, kone og-bare være Tove! Er det mulig under en så lang cellegiftbehandling? I perioder Ja, men Nei det er ikke psykisk mulig -ikke som nærmeste pårørende. De aller fleste mennesker er født med følelser,kjærlighet og/eller omsorg og omtanke for de menneskene de bryr seg om. 

                         

   Men vi ser fremover, dette skal vi klare sammen du og jeg.

 

  -Tove

           

 


 

Mamma på vent!

Jeg, Tove 40 år og kommer fra Trondheim vil dele min historie på bloggen min om hvordan livet er for en gravid mamma å leve med en kreftsyk mann. Mine følelser, tanker og erfaringer. Det å leve med dødsangst.

Jeg er gift og mamma til tre gutter. Mannen min er under behandling for leukemi, ALL. Behandlingen tar 2 1/2 år og vi er snart i mål.

Han fikk diagnosen høsten 2014 og minstemann ble også unfanget på samme tid.

Livet ble ikke som vi hadde sett for oss! Vi hadde jo nettopp giftet oss. Da min ektemann ble alvorlig syk sto jeg ved min mann side. Guttene ble tatt hånd om av familien.

Livet mitt, livet vårt ble satt på vent! Mamma ble satt på vent. Nå var jeg alt annet enn kone og mamma.

Jeg slet med depresjon, følelsen av å ikke strekke til, jeg mistet kontroll over livet mitt.



Jeg var da min mans store støttespiller og omsorgsperson. Jeg glemte meg selv, jeg ga blaffen i kroppen min, jeg hadde det kjempetøft, jeg hadde tunnelsyn,jeg hadde kun øyne for min syke mann og jeg ofret meg for han. Jeg var dødsredd, dødssliten,dødsnervøs for alt som kunne gå galt og -gravid i 5 måned! Men jeg visste det ikke selv enda.

Det ufødte barnet begynte å vise tegn ved spark, min graviditet ble publisert samme dag til mannen min og " hele poliklinikken" på St.Olav mens han fikk cellegift behandling og spybøtta ble hans nærmeste venn de nermeste månedene. Var babyen frisk? Kom mannen min til å bli frisk?Livet var uforutsigbart. Hvordan skulle livet mitt bli? Hvordan skulle dette gå?  Hvordan skulle jeg klare og ta meg av en syk mann, to gutter og en nyfødt baby?  Jeg måtte bare klare det, jeg måtte bare stå på!

 




August måned nærmet seg, en frisk og velskapt gutt ble født. 

Jeg hadde blandede følelser,jeg var overlykkelig over og bli mamma igjen. Men alle mine tanker gikk til mannen min som

 lå syk hjemme. Han var ikke tilstede verken psykisk eller fysisk for sønnen sin før han var flere måneder.

Jeg var alenemor til tre gutter+ En stor en.

Mannen min er nå på bedringens vei, men har lang vei igjen. 

Livet og familielivet var beintøft til tider, mye følelser , jeg spilte mange roller.

Men jeg er tapper, jeg ser nå positivt på fremtiden,

 jeg er optimistisk!

 

 -Tove 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2017
myfamilyfive

myfamilyfive

40, Trondheim

Mitt navn er Tove. Jeg er ei positiv dame som vil i min blogg skrive om opplevelser og erfaringer om min familie og mitt liv. Kreftsykdom,fødsel, barneoppdragelse, helse, mote og interiør,angst og depresjon og som "alenemor" til tider har vært noe av det jeg har måttet håndtere de seneste og opplevelsesrike årene mine.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits